Panorama

I dag fikk vi i oppgave å lage et panorama-bildet. Det vil si et bildet som er uttøyet, og som ser lengre ut. Jeg tok 3 bilder av omtrent samme område, og minst 20% av området på hvert bildet skulle være likt som på et av de andre. Deretter tok jeg dem inn i photoshop, og slik ble resultatet:

Lukkertid

Lukkertiden bestemmer hvor lenge sensoren i kameraet skal være åpent for at lys skal komme inn. Lukkertiden er den tiden fra sensoren åpnes til den lukkes. Denne innstillingen angis i sekunder eller brøkdeler av et sekund.

( 1/15 sek )

( 1/125 sek )

( 1/10 sek )

På det første bildet stilte jeg lukkertiden inn på 1/15. Da blir bildet "stillestående" på et vis. Da jeg endret lukkertiden til 1/125 ser man at motivet blir litt mer uklart. Og helt til slutt når jeg stilte inn på 1/10 i lukkertid, så ser det ut som bilen kjørte ganske så fort, siden bakgrunnen blir uklar, imens motivet blir klart. 

Motlys 2. Bruk av reflektor

Lukkertid: 400.    F-stop: F8.   ISO:  800.

Lukkertid:  640.    F-stop: F5,6.    ISO: 800.

På det første bildet brukte jeg auto (P) og plasserte lyskilden i midten og motivet i kanten av lyskilden. Når man bruker auto (P) så blir noen av innstillingene instilt av seg selv, men du kan velge ISO selv. Man kan se at lyset treffer hele fjeset til personen. På det andre bildet derimot, der jeg brukte reflektor ser man at lyset treffer den ene siden av fjeset, og det ser litt mer naturlig ut. 

Motlys 1. Auto og manuell

En motlyssituasjon dreier seg om at en lyskilde, for eksempel sola, er i bildet og at det påvirker bildet slik at movitet blir mørkt.

Lukkertid: 400.   F-stop: F8.   ISO: 800.

Lukkertid: 640.     F-stop: F5,6.     ISO: 800.

På det øverste bildet der jeg brukte auto (P), blir motivet helt mørkt på grunn av solen påvirker bildet. Det andre bildet brukte jeg manuell (M) og da stilte jeg inn ISO på 800, F-stop på 5,6 og lukkertiden på 640. Da fikk jeg frem motivet i bildet, og det ble lysere. 

Dybdeskarphet

Innen fotografi brukes dybdeskarphet for å angi hvor skarpt et bildet tar seg ut foran og bak fokuseringsplanet i et motiv. 

F-stop: 5,6.    Lukkertid: 400.  ISO: 800.

F-stop: 11.   Lukkertid: 100.  ISO: 800.

På det første bildet der jeg brukte 5,6 i blenderåpning, ble bakgrunnen uklar og fokuset kom på forgrunnen. Og på det andre bildet der blenderåpningen var 11 ble både forgrunnen og bakgrunnen omtrent like klare. 

Brennvidde 1

Brennvidde på et optisk system beskriver hvor sterkt det sprer eller samler lys. Et system med kortere brennvidde har sterkere brytningsevne enn et system med lengre brennvidde.

Kamera, tatt med 18mm linse, 100 ISO

Kamera, tatt med 70mm linse, 100 ISO

På det øverste bildet der jeg brukte en 18mm linse, som vil si at jeg zoomet helt inn, ser man at det ene kameraet ligger lengre fremme enn det andre. Når jeg zoomer inn blir blenderåpningen mindre. I tillegg blir bakgrunnen også et fokus siden både bakgrunnen og motviene er omtrent like klare i skarpheten.
Det andre bildet der en 70mm linse er blitt brukt, som vil si at jeg zoomet ut, ser det ut som kameraene er ved siden av hverandre. Når jeg zoomer ut blir blenderåpningen større. I tillegg blir bakgrunnen uklar, og kameraene kommer litt mer i fokus. 

Brennvidde 2

Potrett, tatt med 18mm linse, 100 ISO

Potrett, tatt med 70mm linse, 100 ISO

På det første bildet der jeg brukte en 18mm linse ser man at jeg ikke har fokus på noe i bildet, men hele bildet blir noen lunde klart. Noen av ansiktstrekkene blir tøyet ut på et vis, og man ser som oftest litt anderledes ut enn det man ellers gjør på bilder.

Det bildet jeg brukte 70mm linse på viser mer hvordan personen eller bildet virkelig er, og i tillegg blir bakgrunnen litt uklar noe som gir en bedre helhet i bildet. 

Øvelse i illustrater

Hallo! I det siste har vi lært litt mer om hvordan Illustrater fungerer. Første gangen fikk vi et ark hvor det var bildet av en slags figur. Vi skulle etterligne den figuren, imens vi fikk veiledning om hvordan vi skulle gjøre det på storskjerm. Her er resultatet mitt:

Så fikk vi en til oppgave hvor vi skulle lage en sirkel, firkan og trekant. Noe som gikk helt fint:

Men så skulle vi prøve å lage 3D sirkel, rør og andre ting vi ville prøve oss på. Jeg vet ikke helt om jeg synes det ble så veldig vellykket, så jeg legger det ikke ut her. 

Redigering av øyner (oppgave)

Heii! I dag fikk vi en oppgave på itslearning der vi skulle teste ut hvordan man endrer øyenfarge. Vi fikk en link til en youtube fim som vi skulle lære dette av. Og jeg må si jeg ble gladelig overrasket da jeg faktisk skjønte hvordan jeg skulle gjøre det! Her er FØR og ETTER bilder...

FØR

ETTER

Og hvis du vil prøve dette selv så finner du linken her: 

 http://www.youtube.com/watch?v=xwIcMEeNtis

GOD HELG!! 

Indesign & Photoshop

INDESIGN

Man kan bruke indesign til å sette inn tekst og bilder. Man bruker som regel dette programmet når man skal tilføye mye tekst, ellers blir photoshop brukt til bilder. Det blir mye brukt til å lage bokomslag, CD cover, DVD cover o.l. Man kan si det blir på en måte som å lage en collage der det gjerne ligger litt skrift over bilder, skrift over skrift eller kanskje bare en av delene. Det er veldig mye verktøy man kan velge mellom, så det er bare fantasien som setter grenser for hvordan resultatet kan bli.

I dag fikk vi i oppgave å redigere inn en sang av Bjørn Eidsvåg i Indesign som heter "Ingen e bare det me ser". Vi skulle sette inn teksten slik vi ville, men det skulle også brukes som dekor. Ellers sto det fritt for farger og oppsett. Vi lage et oppsett som skulle være stående A4-side, og et på liggende A4-side.

PHOTOSHOP

Dette programmet blir mye brukt til å redigere bilder. Kanskje gjøre dem skarpere, endre farge, endre kontrast osv. Rett og slett gjøre dem slik du selv vil de skal være. Mange bloggere pleier å bruke dette programmet til å lage headere, men photoshop kan brukes til så mye mer enn det.

I går fikk vi en oppgave de siste timene av skoledagen til å lage en header til bloggen. Da skulle vi bruke dette programmet. Malen skulle være 1000 x 200, og vi skulle ta bilder selv og sette dem sammen. Mitt første forsøk i photoshop ble litt misslykket kan man si. Jeg er værtfall ikke noe "pro" enda, men håper å bli det etter hvert! Det helt første forsøket ble så misslykket at jeg måtte slette hele greia, så jeg legger heller ut mitt andre forsøk på header (noe som ser helt enkelt og greit ut).

Læringsoppdrag

Oppgave. 6. 

Det som menes med at media setter dagsorden er at de avgjør hvilke saker og hendelser vi bør være opptatt av. Hvis media for eksempel skriver om et mord, terror hendelse eller en filmpremiere så er det ofte et samtaleemne blant befolkningen. Og det er også ofte slik at hvis en medieredaksjon skriver om en ny sak, så henger de andre medieredaksjonene seg på og skriver om det samme emnet. Dermed er det ofte de samme sakene man kan se og lese på diverse nettaviser o.l. 

Denne uken har det vært utrolig mye snakk om Sigrid-saken. De aller fleste nettavisene her i Norge har hatt denne saken i fokus. Når man har vært innom disse avisene de siste dagene så har værtfall den første delen av avissiden vært om diverse funn og svar i akkurat denne saken. Hun ble fort kjent for å være hele Norges nabojente, og det er på grunn av alt som har blitt skrevet osv om akkurat denne hendelsen og siden alle vet hvem hun var. Det har også vært mye om dette på nyhetssendigene og avisene i papirutgaver. De aller fleste som bor i Norge (om ikke flere) vet hva denne saken dreier seg om. 

(speilvendt...)

Oppgave i komposisjon, del 1

1)   Symmetrisk

En symmetrisk gjenstand eller et bildet (slik som dette), vil si at det er likt på begge sider. Man kan si at den ene siden av gjenstanden eller bildet er speilbildet til den andre siden. Det går også an å late som det er en vektstang midt i bildet, og at det skal være like mye på hver side av på vekten. 

2)  Asymmetrisk

Asymmetriske bilder gir mer spenning og variasjon slik som på dette bildet. Det er et ubalansert bildet, noe som vil si at det er motsatt av symmetrisk.

3) Rytmisk 

Rytme betyr å gjenta etter bestemte regler. Det blir ro og god orden i bildet, og rytme og gjentakelse brukes mye til dekorative sammenhenger. 

Oppgave i fargelære

1. a)
Subtraktiv fargeblanding

Når vi ser en farge, så ser vi de lysbølgene som blir reflektert. Vi får subtraktive farger når pigmentene i et objekt observerer. Pigmentfarger er farger som brukes i forbindelse med maling, trykking (da brukes det også fargen svart (black eller key-colour) og utskrifter etc. I subtraktiv fargeblanding oppererer vi med de tre grunnfargene: cyan (blå), magenta (rød) og yellow (gul). Hvis du blander alle disse grunnfargene sammen blir svart dannet.

1. b)
Additiv fargeblanding 

Når vi jobber med denne typen fargeblanding jobber vi hovedsaklig med lyset. Når foreksempel fargene på en dataskjerm eller tv-skjerm blander seg, så er det en additativ fargeblanding. I denne fargeblandingen oppererer vi med fargene: RØD, GRØNN og BLÅ. Derfra kommer uttrykket RGB-farger fra. Blander man alle disse tre grunnfargene sammen blir det hvit, altså motsatt av det som skjer med en subtraktiv fargeblanding.

2)

De 7 fargekontrastene

Det var fargeforskeren Johannes Itten som regnet med de syv fargekontrastene. Kontrastene oppstår når en tydelig kan skille farger fra hverandre. Maksimale kontraster får du ved å forsterke forskjellige fargevirkninger til det ytterste, feks. svart mot hvit. Men man må vite noe om de ulike kontrastene for å jobbe med farger. 

Innen grafisk/visuell design og layout blir fargekontrastene mye brukt som et viktig virkemiddel. Ved riktig bruk blir det lettere å oppfatte budskapet og skille de ulike elementene fra hverandre. 

"Fargesirkelen"

Kolørkontrast

Det at vi har farger er en kontrast til ikke farger (gråtoner). Dette er den enkleste kontrasten, og den stiller ikke store krav til fargesynet: farge mot farge. Det er størst kontrast mellom primærfargene, og det kreves minst tre farger som klart avviker fra hverandre. 

Lyshetskontrast

Alle kulærer kan gjengis fra lys til mørk. For kunstnere er svart og hvit de viktigste fargene for å få frem lyset. Hvis du tilsetter en farge med hvit blir fargen lysere, og hvis du tilsetter svart i en farge blir fargen mørkere. 

Kald/varm kontrast

Hvis man ser for seg fargesirkelen (bildet av den lengre oppe i innlegget), så ligger de varme fargene til høyre og de kalde til venstre. Blågrønn og rødoransje er de sterkeste kontrastene. 

Komplementærkontrast

Hvis du igjen tar fargesirkelen som et eksempel så er komplementærkontrastene de fargene som står ovenfor hverandre i sirkelen. Feks: blå og gul, grønn og rød, blå og oransje. Og hvis man blander disse fargene sammen, så blir fargen grå. 

Kvantitetskontrast

Fargenes lysstyrke er forskjellig. Rødt og grønt har samme lysstyrke og får lik oppmerksomhet. Gult sammen med fiolett har forholdet 1:3. Flaterforholder i tall er slik: gult 3, orange 4, rødt 6, grønt 6, blått 8 og fiolett 9. 

Kvalitetskontrast

Motsetningen mellom reine og ureine (dempede) farger er kvalitetskontrasten. En farge dempes med å blande inn hvitt, svart, grått, brunt eller komplementærfargene.

Simultankontrast

Fargene blir påvirket av hverandre, og kan derfor gi oss merkelise fargeopplevelser. Øyet vårt vil framkalle komplementærfargen når vi ser på en farge, for å oppnå fargebalanse. Vi kan se fenomenet hvis vi plasserer den samme gråfargen sammen med andre farger. Gråfargen vi får da er skjær av komplementærfargen. 

Grilltur til Vaulen

Heiisann!
På fredag var både 1MFB og 1MFA på grilltur til Vaulen. Det ble noen konkuranser, volleyball turnering, grilling og mye sosialt! En veldig kjekk tur, rett og slett :) Tenkte å legge ut noen av bildene her på bloggen.